Innledning:
Det er få klubber i fotballhistorien som har kombinert glamour, suksess og kontrovers like intenst som Juventus. Fra de solide forsvarerne i „La Vecchia Signora“-æraen til Cristiano Ronaldos spektakulære målshow – laget har alltid vært en magnet for oppmerksomhet. Men de siste årene har vært en turbulent reise: en periode preget av økonomisk usikkerhet, sportslige nedturer, og nå en forsiktig gjenreisning under Max Allegri.
I denne bloggen tar vi en dypdykk i Juventus’ transformasjon – fra den Ronaldo-dominerte epoken til dagens lag, hvor unge talenter som Federico Chiesa og Kenan Yıldız bærer løfter om en ny gullalder. Hva gikk galt etter at CR7 forlot Torino? Hvordan har klubben tilpasset seg Financial Fair Play-reglene? Og mest viktig: Har Juventus virkelig lært av fortiden, eller gjentar de de samme feilene?
Vi skal utforske:
Gullglansen og skyggesidene av Ronaldo-æraen (2018–2021).
Årene i villmarken (2021–2023), da Juventus mistet sin Serie A-krone til Inter og Milan.
Lyspunkter i 2024/25-sesongen: Chiesa’s comeback etter skademarerittet, Vlahovićs målteft, og den taktiske balansen som kan føre dem tilbake til Champions League.
Dette er mer enn en klubbhistorie – det er en saga om ambisjoner, fall og mulig fornyelse.
1. Cristiano Ronaldo-tiden: Glans og forventninger (2018–2021)
Et historisk kjøp som forandret alt
Den 16. juli 2018 skapte Juventus global overskrifter ved å hente Cristiano Ronaldo fra Real Madrid for 112 millioner euro – en rekord for spillere over 30. Dette var mer enn en signering; det var et signal om at Juventus ville dominere både i Italia og Europa.
Hvorfor dette var revolusjonerende:
Kommersielt kupp: Draktesalg skjøt i været med over 500% på én dag
Psykologisk vippepunkt: Serie A fikk tilbake sin stjernekraft
Sportslig ambisjon: Klubben så Ronaldo som den manglende brikken til Champions League-triumf
En målscoringsmaskin med begrensninger
Ronaldo leverte imponerende individuelle prestasjoner:
2018/19: 21 mål og 8 assists i Serie A
2019/20: 31 mål (sesongens toppscorer)
2020/21: 29 mål før han forlot klubben
Prestasjoner som står igjen:
Raskeste spiller til 100 Juventus-mål (131 kamper)
Fantastiske individuelle øyeblikk som hat-tricket mot Atlético Madrid
Men… tre skuffende Champions League-exiter på rad
Paradokset bak glitteret
Grunnene til at det ikke ble den store suksessen:
For avhengig av én spiller: Laget mistet sin kollektive identitet
Aldrende stall: Manglet dynamikk til europeisk toppnivå
Økonomisk ubalanse: Ronaldos lønn på 30 millioner euro/år tømte kassen
Kritisk sitat fra ekspert:
„Juventus bygde et museum når de trengte et lag“ – Fabio Capello, 2022
Hva sitter igjen med?
Arven:
Økt global oppmerksomhet og kommersiell verdi
Gjenopplivet interesse for Serie A
Økonomiske problemer som varte lenge etter han dro
Mistet fokus på ungdomsutvikling
Minnesverdige øyeblikk:
Den utrolige hodestøtten mot Sampdoria (2,56 meter høyt!)
Den hjerteskjærende avskjed mot Porto i 2021
2. Overgangsperioden: Gjenoppbygging etter Ronaldo (2021–2023)
Aftoklarene: Da fremtiden måtte skrives på nytt
August 2021 ble et vendepunkt da Ronaldo forlot Torino med kun fire dagers varsel. Plutselig sto Juventus igjen med:
En spillerstall uten klar angrepsprofil (Dybala skadet, Morata ustabil)
Økonomiske sår etter pandemi og høye lønnsutgifter
Et rasende fanskare som krevde svar
Nedturen: Fra mestere til middelmådighet
Sportslig kollaps:
Første gang på et tiår uten Serie A-tittel (4.-plass 2021/22)
Pinlig Champions League-exit mot Villarreal, hvor keepertabben til Szczęsny ble et marerittsymbol
10-poengs straff i 2022/23 for regnskapssjuks
Rådende frustrasjon blant supportere:
„Vi gikk fra å diskutere mesterskap til å diskutere om vi i det hele tatt kvalifiserte oss til Europa League“ – Ultras-gruppens uttalelse til La Stampa
De første spirer: Ungdommen tar kommandoen
Midt i kaoset vokste det frem noe uventet:
Nye ansikter som ga håp:
Nicolò Fagioli (22 år) ble midtbanens kreative nerve
Fabio Miretti (19 år) imponerte med modenhet utover sin alder
Matìas Soulé (20 år) viste glimt av argentinsk flair
Taktisk revolusjon:
Allegri skiftet fra 4-3-3 til et mer defensivt 3-5-2, noe som:
Stabiliserte forsvarsspillet
Ga Locatelli og Rabiot rom til å dominere midtbanen
Skapte plattform for Chiesa’s retur som venstreving
Vendepunktet: Januar 2023
Etter en skrekkelig høst med kun 1.7 poeng i snitt per kamp, skjedde det noe magisk etter nyttår:
Forandringstegn:
Fagiolis målgivende mot Monza viste ungdomskraft
Bremer ble Serie As beste forsvarer – et tegn på soliditet
Chiesas retur fra korsbåndsskade ga angrepet nytt brennstoff
Supporternes favorittøyeblikk: 5-1-seieren over Lazio, hvor hele lagets potensial ble demonstrert.
Hva lærte Juventus?
Økonomisk ansvar må gå foran stjernesigneringer
Ungdomssatsing gir langsiktig avkastning
Tålmodighet er nøkkelen – gjenoppbygging tar minimum 3-5 år
Allegris filosofi under lupen:
„Jeg bygger et hus med murstein, ikke et korthus“ – hans svar til kritikere som krevde raske resultater
Tre øyeblikk som definerte æraen
September 2022: Nederlaget mot Benfica som avslørte kreativ mangel
April 2023: Seier over Roma som sikret Europa League-plass
Mai 2023: Supporternes „Grazie Ragazzi“-tifo etter sesongavslutning
3. Federico Chiesa og den nye æraen (2023–nå)
Chiesa – Juventus’ puls og sjel
2025-sesongen har vært et bevis på at Federico Chiesa endelig har funnet sin plass som lagets ubestridte stjerne og leder. Med 14 mål og 9 assists i Serie A (per 16. mai), har han ikke bare tatt over Ronaldos draktnummer 7 – han har gitt det ny mening.
Hvorfor han er nøkkelen:
Hastighet og kreativitet: Hans dribleferdigheter og evne til å skape sjanser minner om en ung Del Piero.
Fleksibilitet: Kan spille både som venstreving, høyreving eller til og med angrepssentral.
Kampvilje: Gjennombruddet mot Inter i mars 2025 (2-1-seier) viste hans evne til å levere i store øyeblikk.
Transformasjonen: Fra skademareritt til superstjerne
Chiesas reise har ikke vært uten utfordringer:
2022–2023: Korsbåndsskaden som holdt ham ute i nesten ett år.
2023/24-sesongen: Gradvis tilbakekomst, men med usikkerhet om han kunne nå sitt tidligere nivå.
2024/25: Full gjenoppstandelse – en av Serie As mest effektive spillere.
Statistikk som imponerer:
Gjennomsnittlig 0.72 mål+assist per kamp i 2024/25 (bedre enn Dybala noen gang hadde for Juventus).
3 mål i Champions League – inkludert et viktig ett mot Bayern München i gruppespillet.
Samarbeidet med Vlahović – Juventus’ nye angrepsduo
Etter å ha slitt med å finne sin plass i Ronaldo-skyggen, har Dušan Vlahović funnet sin perfekte partner i Chiesa.
Hvorfor dette fungerer:
Komplementære styrker: Vlahovićs fysiske styrke og Chiesas hastighet.
Kjemistri: De har spilt sammen siden 2023, og forståelsen deres blir bare bedre.
Taktisk fleksibilitet: Allegri bruker dem både i 4-3-3 og 3-5-2, avhengig av motstander.
Viktige øyeblikk i 2024/25:
4-2-seier over Roma (februar 2025) hvor begge scoret to mål hver.
Avgjørende målgivende til hverandre i Europa League-kvartfinalen mot Leverkusen.
Fremtiden: Kan Chiesa føre Juventus tilbake til toppen?
Med Chiesa som kapteinmateriale og en stall som gradvis blir yngre og mer balansert, er det håp om en ny gullalder.
Utfordringer som gjenstår:
Konkurranse med Inter og Milan: Begge lagene er fortsatt litt foran i Serie A.
Champions League-dypgang: Juventus trenger å komme lenger enn kvartfinalen for å bli tatt på alvor i Europa.
Kontraktsforhandlinger: Chiesa’s nåværende avtale løper ut i 2026 – vil han forlenge?
Optimistisk sitat fra Max Allegri (mai 2025):
„Federico er ikke bare en spiller – han er en mentalitet. Han viser veien for de unge.“
Minnesverdige Chiesa-øyeblikk (2023–2025)
Comeback-målet mot Fiorentina (november 2023) – etter 11 måneders skavank.
Hat-tricket mot Lazio (april 2024) – et tegn på at han var tilbake for fullt.
Vinnermålet i Derby della Mole (mars 2025) – en klassisk Chiesa-prestasjon.
Avslutning:
Tilbakeblikk: Tre faser som formet Juventus
Stjernedrivne drømmer (2018–2021)
Ronaldo-æraens glans og fall – individuell briljans uten kollektiv suksess.
Økonomisk korttenkthet som etterlot varige spor.
Identitetens vakuum (2021–2023)
Kaotisk overgangsperiode med sportslige og økonomiske nedturer.
Første forsiktige skritt mot ungdomsatsing og taktisk reorientering.
Chiesa-renessansen (2023–nå)
Gjenoppbygging rundt en ny generasjon, med fokus på bærekraft.
Balanse mellom erfaring (Bremer, Rabiot) og ungdom (Yıldız, Fagioli).
Status per mai 2025: Hvor står klubben?
Sterke sider:
Angrepsduoen Chiesa-Vlahović (35 mål kombinert i Serie A)
Europas 4. beste forsvar (kun 24 innslupne mål på 35 kamper)
Gjenoppdaget akademiidentitet (5 egendyrkede spillere i A-stallen)
Utfordringer:
Manglende Champions League-dypgang (sist semifinale i 2019)
Avhengighet av Chiesa (70% av angrepssjanser skapes via ham)
Økonomisk press fortsatt fra FFP-sanksjoner
Nøkkelspørsmål:
„Kan Juventus konkurrere om Champions League uten å gjenta Ronaldo-feilen?“
Fremtidsutsikter: Tre mulige scenarier
Optimal bane:
Chiesa forlenger kontrakten til 2030.
Yıldız utvikler seg til en verdenstoppspiller.
Champions League-semifinale innen 2027.
Stagnasjon:
Overavhengighet av nåværende kjernespillere.
Europa League som realistisk mål i stedet for Serie A-tittel.
Ny krise:
Chiesa-salg pga. økonomi (f.eks. til PSG).
Mistet fotfeste blant Italiens top 4.
Ekspertuttalelse (Tuttosport):
„Juventus må velge mellom å være en talentfabrikk eller å investere i ferdigutviklede stjerner – halvveis løsninger vil ikke fungere.“
Tre avgjørende beslutninger som venter
Chiesas kontrakt (2026-utløp) – beholde koste hva det koste vil?
Allegris fremtid – er han rett mann for neste fase?
Stadionutvikling – Allianz Stadium trenger modernisering for økte inntekter.